Menighetenes barnemusikktetater

Innhold/Tema
Denne forestillingen lærer oss mye om dåpens betydning og er virkelig DÅPSopplæring. Og forestillingens hovedbudskap bygger på Jesu sin uutslitelige og evigevarende læresetning: Det dere har gjort mot en av mine minste, det har dere gjort mot meg. Vi har satt dette rett inn i Øvre Vang Kirkes hundreårige historie.Vi har valgt dette fordi vi synes det er sentralt trosinnhold.
Vi formidler også den sterke tiltro til Gud som folk hadde på landsbygda for 100 år siden, -en tiltro som sto bak byggingen av kirker og bedehus. Vi formidler hvordan folk flest hadde inderlighet og nærhet til Jesus, sjøl de personlig kunne ha ha det både trangt og vanskelig. Samtidig underslår vi ikke at KIRKENS MENN var en del av øvrigheta, noe som iblant kunne gjøre at de mer skygget for evangeliet, enn å vise det fram med sitt liv og sin lære. Det kristne menneskesynet formidles også tydelig i stykket. Guds plan, evolusjonen, har gitt barn og kvinner menneskeverd hos oss i Vang det siste hundreåret

I "Kristines sølvfat" bruker vi teaterets alle språk og sang, musikk og dans som lim i en lokalhistorisk og kirkehistorisk forestilling. Vi dikter, tett opp til virkelige hendelser, fortetter og dramatiserer disse, og tilpasser dem målgruppa.
Etter omfattende stoffinnsamling og manusbearbeiding av prosjektleder, begynner utforming av manus (prosjektleder), musikk (innleide Øyvind Åge Berg)og koreografi (innleide Anne Flugstad). Det aller meste er klart da vi utlyser offentlig audition på stykket. Barna strømmer til og er ivrige i sine framføringer.Alle, uten unntak, blir glade og forundret da vi tar med alle, dvs på "Idol" språk: alle går videre! Vi filmer audition og flere av øvingene for å bli raskere kjent med barna og "treffe" best mulig med utdeling av roller. Barna for også lov å ønske seg roller (fra 1 -10) med 10 som de største og vanskeligste rollene. Som oftest går det greit å finne de som passer best til de ulike rollene, men prosessen her er viktig, slik at alle skal føle seg like verdifulle. Vi jobber mye med dette, med forståelsen av at vi sammen skal løfte hverandre fram. I enkelte tilfeller bruker vi loddtrekning når det kan være vanskelig å bestemme hvem som skal ha rolle, og vi har også doblet rolle (til og med hovedrolle i Jorinda) dvs at to jenter spillte annenhver forestilling. Dette siste er ikke å anbefale i forhold til økt prøvetid/økonomi, men KAN være en løsning. Vi kan ikke understreke nok hvor viktig fellesskaps-jobbingen vår er, både for at hele prosessen skal bli mest mulig fri for misunnelse og intriger mellom barna. (Vår 30 årige erfaring fra barneteater+teamcoaching studier og annet lag-arbeid er minst like viktig som vår teaterfaglige bakgrunn og vårt kristne livssyn) Sangen/musikken legges ut på på nettet, og barna får nettadressa og kan laste ned og lære sangene hjemme, eller hos hverandre. Vi kaller inn til øving og prøvewr via epost/sms og mobil, mens foreldre stort sett får brev med prøve- og forestillingsplan med mer. Vi bruker disse arbeidsmåtene fordi det er dette som fungerer aller best i vår sammenheng med denne målgruppa. Vi sparer tid, som vi i stedet bruker på å jobbe med innholdsforståelse og øvelser i å bygge gode samvær.
Vi har ikke tradisjonelle andakter, fordi disse virker anmassende eller fremmed på de fleste av barna ( for de har ikke til nå følt seg hjemme i kirka). I stedet lytter vi til barna og samtaler med dem både om skjemt og alvor, blir kjent med dem, og etter hvert utdyper og aktualiserer vi også trosopplæringstemaene i stykket.