Kirkeeiendom

Kirkeeiendom

På denne siden kan du lese mer om kirkeeiendom og gravplasser.

Kirkeloven og gravferdsloven trådte i kraft 1. januar 1997. Etter loven er soknet den grunnleggende enhet i Den norske kirke. Loven fastsetter at kirken og gravplassen som hovedregel er soknets eiendom med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Derfor skal hjemmelen til kirkeeiendom overføres fra kommune til soknet.

Hamar kommunestyret behandlet saken om eiendomsoverføring i møte 16.april med følgende vedtak: 

Kommunestyret godkjenner avtale om overdragelse av følgende eiendommer til Kirkesognet ved Hamar kirkelig fellesråd;
 
Hamar Domkirke - gnr 1 bnr 196,
Øvre Vang kirke - gnr 88/ bnr 7, 118 og 122 og gnr 114 bnr 31
Storhamar kirke - gnr 1 bnr 7498
Hol gravlund - gnr 1 bnr 7497

 
Klokkergården i Vang – tidlig historie

Klokkergården som ble sannsynlig klokkergård ikke lenge etter reformasjonen. I dom fra høyesterett av 10. september 1970 s 9 heter det:
 
”….at kirkene allerede tidlig etter reformasjonen ble pålagt plikt til å avgi kirkegods til bolig for degnene, ….Ved kongebrev av 13. juni 1580 ble det pålagt kirkene i Oslo og Hamar stift å utlegge en av kirkens gårder som lå beleilig til ved hovedkirken, til degnebolig til samme kirke. Plikten til å skaffe klokkergård er gjentatt i …..”
 
Klokkergården har deretter vært klokkergård fram til vår tid. Eierforholdene har imidlertid vært noe uklare blant annet som en følge av det store kirkesalget i perioden 1723 – 1729 og senere hjemkjøp eller hjemfalte kirker. I Vang kjøpte flere bemidlede navngitte personer foruten Vang kirke også flere kirker i Vang i Valdres. Grunnen til dette må ha vært manglende geografiske kunnskaper, men det er sannsynlig at klokkergården inngikk i det store kirkesalget. Matrikkelutkastet fra 1723 sier at Kongen har bygsel til Klokkergården:
 
Vang Præstegield - Degneboligen
 
Opsiddernes Tal : Degnen Peder Schultz
Proprieairs og Bøxelraadige: Deris Kong. May:t tilhørig


Grunnloven fra 1814 fastslår at den evangelisk – lutherske religion forblir Statens offisielle religion og § 16 legger kirkestyret til kongen. På denne måten blir enevoldstidens statskirkeordning fastholdt, og stadfestet ved lov i 1818. I et notat om Klokkergården sier konservatoren ved Hedmarksmuseet, Toralf Bleken Nilsen, i 1930 åra:
 
”1818-9: Tilhører bygden likesom kirken.”
 
I en formannskaps protokoll for Vang fra den 29. desember 1890 finner vi blant annet i forbindelse med deling av Vang herred:
 
Vangs Herred overtager 1ste Jaunuar 1891 som sin Eiendom uden Erstatning:
1.      Vangs kirke med Inventar af alle slags tillige med et vedskjul
2.      Vangs Kirkegaard
3.      De inden Vangs Herred værende Kommunen tilhørende Skolesteder med jordvei, paastaaende Huse og Inventar af alleslags
4.      Vangs Klokkergaard mod at Afgiften til Vangs Prestegaard af Klokkergaardsjordet etc. Kr 88.00 aarlig overtages at svares af Vangs Herred
5.      Vangs Kommunebygning med Inventar
6.      -----”  
                                                                                            
 
I kirkeloven av 1897 § 1 heter det:
 
” Enhver Sognekirke skal, forsaavidt ikke annerledes i denne Lov bestemmes, være Sognemenighedens Eiendom og maa ikke afhændes”

I brev av 31. januar 1933 til stiftsdireksjonen i Hamar har Kirkedepartementet uttalt av Klokkergåden Sande er klokkergård og eies av Gran kommune. Om Vang klokkergård er nevnt i samme brev er ikke undersøkt. Imidlertid kan dette være et tegn på hvordan en oppfattet eiendomsretten til Vang klokkergård på den tiden.
 
I utskiftningsforretning mellom Klokkergården og Dystingsbu gnr 10 bnr 4 avholdt den 6. mai 1949 finner vi følgende:
 
”Eieren av gnr 10 bnr 4 Dystingbu, Edvard Erken og som representant for Vang kommune, som eier av Klokkergården gnr 9 bnr 1 – lærer Heggelund, i henhold til skriftlig fullmakt fra ordføreren i Vang, av 5/5 1949.”
 
Hjemmelsforholdet til Klokkergården har vært noe uklart. I Matrikkelutkastet av 1886 er N. Trondsen, Kirkesanger oppført. I Matrikkelutkastet av 1950 er det ikke ført opp noen eier i det hele tatt. Kopi av Grunnboka viser heller ikke hvem som hadde hjemmelen til eiendommen før 1970.


Del denne artikkel på e-post